Teater til folket!

Teater Innlandet er etablert, og i går ble det feiret bryllup for å markere nettopp dette. Festen ble holdt på Skibladner, og ”Mona Oppland” sa omsider ja til sin brudgom ”Knut Arne Hedmark”. Det ble holdt stor fest, og bransjen var godt representert, med selveste kulturminister Anniken Huitfeld i spissen.

Sommerlabyrinten har lagt turen forbi Disen på Hamar, hvor Teater Innlandet holder hus. Vi møter Janne Langaas, som er påtroppende teatersjef fra 1. januar 2011.

”Hva er forskjellen på Hedmark teater, som det het før, og det nye Teater Innlandet?” Janne forklarer oss at den største forskjellen er at det nå omfatter både Hedmark og Oppland. Det skal være et viktig teater, som både skal produsere egne teaterforestillinger, og lage samproduksjoner med både frigrupper og enkeltkunstnere. Teater Innlandet er et turneteater og forestillingene skal reise rundt til de aller fleste kommuner i begge fylker. Her skal det både produseres teater og dans, og gjerne forestillinger som inneholder begge former.

I halvåret som kommer kan vi få med oss hele syv premierer. Her er det forestillinger i et bredt spekter; Storm og Silke, Bruksanvisningen, To kerrspink og en mandel og mange andre titler. Else Bråseth, som er fungerende teatersjef nå uttaler at ”Teater Innlandet bør være et modig teater, som tør å gå egne veier. Et samarbeidende teater.” Og sett med mine øyne ser det ut som et spennende og ikke minst modig teaterprogram.

Vi sier ha det til Janne, og ønsker henne lykke til i rollen som sjef etter nyttår. Hun gleder seg til Hamar, som hun synes har en hyggelig gågate, en fin kino, et godt bibliotek og ikke minst gode kaffebarer!

Håper alle får en eller flere gode teater opplevelser i løpet av høsten!

Bensin og boller

Sommerlabyrinten fortsetter å jakte på severdigheter i Hamar regionen, og denne dagen går turen til en severdighet utenom det vanlige: BOLLELAND på Espa. Langs E6 finner vi Espa sevicesenter, en shell stasjon, som de siste ti årene, har satset mer på boller enn på bensin. Og det har gitt avkastning! Nå stopper turister her i hopetall, tar bilde av seg selv foran skiltet og må bare innom å smake på bollene, som etter ryktet skal være verdens beste.

Sommerlabyrinten får smake den populære rosinbolla, og kan godt si seg enig. Den er veldig veldig god. På en plakat på disken ser vi oversikten over bollesalget de siste årene, og i fjor ble det solgt boller for over 1,3 mill kroner! Det er nesten ikke til å tro. Vi blir bedt med inn på bakrommet, hvor vi får oss en snakk med Øyvind Kristiansen, som har vært ansatt siden mars i fjor. ”Det er en skikkelig bra arbeidsplass med godt miljø og hyggelige folk, og det er moro med all skryten vi får for bollene våre!”, sier han. Spesielt morsomt er det når danske turister kommer kjørende, og lurer på hva i all verden ”bolleland” er for noe…!

”Spiser du mange boller på jobb”, spør vi og er misunnelige på denne daglige tilgangen av boller. Men han ler, og sier at ”nei, ikke så mye i arbeidstida.. men jeg tar som regel med meg en pose når jeg er ferdig.” Øyvind sin favoritt bolle er den ganske nye karamellbolla, og oppfordrer folk til å prøve andre ting enn det mest tradisjonelle.

Vi forlater Espa mette og glade og ønsker lykke til med å nå målet om 1.5 mil solgte boller ut 2010.

Brakar og Joanna, så bra at det braker!!

Det har vært stor suksess for Innlandsspillene sin forestilling Brakar og Joanna, som hadde premiere 13. august. Karoline Solbakken, produksjonsassistent, kan fortellle at det er nærmere 1500 som har sett forestillingen, og at de regner med 3000 besøkende til sammen!

Og det er gode besøkstall. Været har vist seg fra sin beste side, og det er viktig for en utendørs forestilling. Den spiller på Hansstua i Ringsaker, og det er fortsatt billetter igjen til tirsdag og onsdag. Så hvis du er av de som ikke har fått med deg Geir Lysstrups velkjente barnesanger og den fine historien om jenta som ble venn med en bjørn er det fortsatt muligheter.

Vil du brumli brakar høre, skal jeg brumli brakar brumme litt for deg".

God førnøyelse!

Naturligvis...

Inspirert av lokale kjentmenn, skulle jeg ut på fangst i skogen - SOPP.

Skogen er full av sopp om dagen, og Hamarregionen har mange gode soppsteder, hvis man får litt hjelp (men mange er hemmelighetsfulle på hvor soppen er). Du har selvsagt store områder i Ringsakerfjellet,Rokosjøen, Vallset, Budor, ja alle steder der det er frodig skog, vil det være mulig å finne sopp.

Det er viktig å vite litt om hva som kan spises, og hva som BØR stå igjen. Alle fylker har Soppkontroll, og i vårt område kan du få hjelp av disse personene dersom du er usikker.

Vi var nok i tidligste laget ute, fordi ingen av de soppene vi fant kunne spises. Resultatet av fangsten vår gikk derfor ikke via stekepannen når vi kom hjem, men via dessertskålen... Ikke så verst DET heller naturligvis...

Mammuthus - en reise tilbake til starten

Langt oppi lia, der veit jeg et sted. Et sted som inviterer - ett sted for hjerte og sinn. Her er en vert som ønsker velkommen inn, og tar gjestene med på en reise - en reise langt, langt, langt bak i tid...

Mammuthus ligger øverst i Vangsåsen, og er ett bygg, og ett landskapsrom til hyllest for vår felles geologiarv. Det er bygget av "steingale" Ole Nashaug, en entusiastisk geolog, som elsker å fortelle om hvilke steinarter vi har rundt oss og om hvordan de er blitt slik som de er. Han ønsker grupper velkommen hele året, og er en dyktig vert og en viktig del av sjelen på Mammuthus.

Stedet har en unik steinsamling, og bl.a en kopi av en Mammut fra gamle, gamle dager...

Mammuthus er stadig base for ulike åpne arrangementer, og Søndag 12. september er neste store arrangement i forbindelse med Geologiens dag. Vi anbefaler også en tur til Gåsebu - førstkommende helg, søndag 15. august kl. 11.00 for en runde i Naturstien ved Gåsebu med geologens briller på.

Klevfos industrimuseum

Sommerlabyrinten la i dag turen til Klevfos industrimuseum, som ligger som en liten fabrikk- perle langs Svartelva. Her finner vi det som en gang var den minste papirfabrikken i Norge, som stengte dørene for siste gang i 1976. Fabrikken ble startet i 1888, og bygningen kom i 1911. Den står i dag slik den stod da, og gir et godt bilde av Norge på slutten av 1800- tallet. Museet er et helt spesielt kulturminne, og er åpen hver dag i hele sommersesongen. Sommerlabyrinten møter Guro Gjerstadberg, som guider på museet for syvende sommer på rad. Og hun kan sine ting. Vi får detaljert innføring i hvordan tre ble gjort til flis, hvordan flis ble til grøtmasse, hvordan det ble tilsatt (livsfarlig) lut og hvordan massen ble dratt utover på store papirbånd, og til slutt tørket og skjert og lagt på rull. Bygningen bærer preg av produksjonen og er et ganske magisk sted å vandre rundt i.

Og man kan godt forstå at arbeidsforholdene kunne være ganske farlige til tider. Det fins flere skremmende gode historier... Det er også blitt satt i stand to arbeiderleiligheter til hendholsvis 1930 og 1950, som man kan få ta en titt i hvis man vil.

Til slutt fikk vi lage vårt eget papir, på virkelig gammeldags måte.

I hele sommer har Trond Solberg kunstutstilling i deler av museet, hvor han har gjort om trær, som gjerne har en litt spesiell historie, til kunstobjekter. Flere ganger i løpet av sommeren spiller også den populære forestillingen ”arbesdaer”, skrevet av Tor Karseth.

De flotte omgivelsene rundt Klevfos innbyr til en rast, og der det før var fullt av tre og arbeidere er det store grønt arealer man kan kose seg på. Og er man heldig med vær og varme kan man ta en dukkert i dammen, eller i elva.

Så gjør det samme som mange andre har gjort i sommer, legg turen til Klevfos!

På Mjøsa fra Hamar til Moelv

”I vår tid er det en kunst å reise langsomt. Ja, det må nesten læres: det å lene seg tilbake, la landskap og tid bare gli forbi. På Skibladner er dette mulig – hvis man er åpen for det.”

Fra Skibladner flyer

I dag gikk sommerlabyrinten om bord i Skibladner og bega seg ut på en strålende reise over Mjøsas blanke flate. Med meg var det ca 160 andre, som koste seg om bord, på dekket eller i restauranten som hver dag serverer en deilig meny med blant annet laks og poteter. Skåling i hvitvin var det heller ikke mangel på.

Det er en ærverdig svane som seiler i rute hele sommeren fra Lillehammer i nord til Eidsvoll i sør. Skibladner stod klar i 1986, egentlig tre år etter planen, som forlengelse av jernbanen fra Oslo – Eidsvoll, som kom i 1854. Da Skibladner kom reduserte den reiseveien fra Trondheim til Oslo med to døgn. Den har i hovedsak fungert som luksuriøs passasjer båt, og Bjørnson skal visstnok ha røyket mang en sigar i Skibladners Herre salong.

Jeg møter Kaptein Rune Bråten, som har en sterk lidenskap til Skibladner. Fra han lå i barnevogna på Moelv og så skipet legge i land, var han solgt. Han ble senere bryggegutt, matros og billettør, før han tok styrmannsutdannelsen sin på 90 tallet, og jobber nå hver sommer som kaptein. Ellers i året kjører han selveste kongeskipet. Einar Grastvedt er en annen med sterk lidenskap. Han er Skibladner veteran og ildsjel, entusiast og med i Skibladners venner. Han innfører meg i det meste som er å vite om båten, dens mange restaureringer og gode historier. Han var første gang på Skibladner i 1945, rett etter krigen, og har ikke gitt sipp på den enda. Og rett som det er tar han seg en dagstur på dekk, og konverserer med de andre gjestene.

Det er flott å se at denne Mjøsens svane sitter så sterkt i befolkningen rundt Mjøsa, som både til beins og med sykkel tar turen med Skibladner nå om sommeren.