”I vår tid er det en kunst å reise langsomt. Ja, det må nesten læres: det å lene seg tilbake, la landskap og tid bare gli forbi. På Skibladner er dette mulig – hvis man er åpen for det.”
Fra Skibladner flyer
I dag gikk sommerlabyrinten om bord i Skibladner og bega seg ut på en strålende reise over Mjøsas blanke flate. Med meg var det ca 160 andre, som koste seg om bord, på dekket eller i restauranten som hver dag serverer en deilig meny med blant annet laks og poteter. Skåling i hvitvin var det heller ikke mangel på.
Det er en ærverdig svane som seiler i rute hele sommeren fra Lillehammer i nord til Eidsvoll i sør. Skibladner stod klar i 1986, egentlig tre år etter planen, som forlengelse av jernbanen fra Oslo – Eidsvoll, som kom i 1854. Da Skibladner kom reduserte den reiseveien fra Trondheim til Oslo med to døgn. Den har i hovedsak fungert som luksuriøs passasjer båt, og Bjørnson skal visstnok ha røyket mang en sigar i Skibladners Herre salong.
Jeg møter Kaptein Rune Bråten, som har en sterk lidenskap til Skibladner. Fra han lå i barnevogna på Moelv og så skipet legge i land, var han solgt. Han ble senere bryggegutt, matros og billettør, før han tok styrmannsutdannelsen sin på 90 tallet, og jobber nå hver sommer som kaptein. Ellers i året kjører han selveste kongeskipet. Einar Grastvedt er en annen med sterk lidenskap. Han er Skibladner veteran og ildsjel, entusiast og med i Skibladners venner. Han innfører meg i det meste som er å vite om båten, dens mange restaureringer og gode historier. Han var første gang på Skibladner i 1945, rett etter krigen, og har ikke gitt sipp på den enda. Og rett som det er tar han seg en dagstur på dekk, og konverserer med de andre gjestene.
Det er flott å se at denne Mjøsens svane sitter så sterkt i befolkningen rundt Mjøsa, som både til beins og med sykkel tar turen med Skibladner nå om sommeren.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar